top of page

Skintags Lillestrøm

Skintags

Skintags, også kalt hudfliker eller acrochordon, er godartede hudvekster som fremstår som små, myke hudlapper som henger ut fra huden på en tynn stilk. De er svært vanlige, spesielt hos voksne over 40 år, og opptrer typisk på steder der huden folder seg eller utsettes for friksjon. Moderne estetiske behandlinger kan enkelt og effektivt fjerne skintags med minimal ubehag og uten arr.

hmgs-service-images-skin-tags.jpg

Skintags er godartede (benigne) hudvekster bestående av løst bindevev og blodkar dekket av et lag hud. De fremstår som små, myke hudlapper som vanligvis er hudfarget eller litt mørkere, og henger ut fra huden på en tynn stilk (pedikkel).

Størrelsen varierer fra 1-2 mm til flere centimeter i diameter, men de fleste er 2-5 mm. Skintags er vanligvis asymptomatiske, men kan bli irriterte, betente eller blø hvis de utsettes for friksjon fra klær eller smykker.

Tilstanden er svært vanlig og øker med alderen. Anslagsvis 25% av voksne har skintags, og forekomsten øker til rundt 60% hos personer over 60 år. Skintags er ikke smittsomme og er ikke forbundet med hudkreft, men kan være kosmetisk forstyrrende eller ubehagelige avhengig av lokalisasjon.

Behandle skintags

Ved Studio Estetikk har vi kunnskap og kompetanse om både behandlinger og forebyggende tiltak. Vi starter med konsultasjon der alle faktorer kartlegges, og en individuell behandlingsplan utarbeides. 

Hva er årsakene til skintags?

Friksjon

Skintags oppstår oftest på steder der hud gnir mot hud eller klær, som hals, armhuler, under brystene, lysker og øyelokk. Mekanisk irritasjon antas å være en utløsende faktor.

Genetikk

Det er en familiær tendens til å utvikle skintags, noe som tyder på genetisk predisposisjon.

Aldring

Forekomsten øker betydelig med alderen, sannsynligvis på grunn av akkumulert hudfriksjon over tid og aldersrelaterte endringer i hudens struktur.

Overvekt og fedme

Personer med høyere BMI har økt risiko for skintags, trolig på grunn av økt hudfolding og friksjon. Studier viser en klar sammenheng mellom overvekt og antall skintags.

Insulinresistens og metabolsk syndrom

Det er en dokumentert sammenheng mellom skintags og insulinresistens, metabolsk syndrom og type 2-diabetes. Skintags kan være en kutan markør for disse tilstandene.

Glykering

Glykering er en prosess der sukker binder seg til proteiner og danner avanserte glykasjonssluttprodukter (AGEs). Denne prosessen akselereres ved høyt blodsukker og er forbundet med aldring og metabolske forstyrrelser. Forskning viser en sammenheng mellom økte nivåer av AGEs og forekomst av skintags. Glykering kan påvirke hudens struktur og bidra til dannelse av disse hudvekstene, noe som forklarer den sterke koblingen mellom skintags, diabetes og metabolsk dysfunksjon.

Hormonelle endringer

Skintags er vanligere under graviditet og hos personer med hormonelle forstyrrelser, noe som tyder på at hormoner kan spille en rolle.

Human papillomavirus (HPV)

Enkelte studier har funnet HPV-DNA i noen skintags, men rollen til HPV i utviklingen av skintags er fortsatt uklar.

Symptomer

  • Små, myke hudlapper som henger ut fra huden

  • Hudfarget, rosa, brun eller mørkere enn omkringliggende hud

  • Størrelse fra 1-2 mm til flere centimeter

  • Oftest lokalisert på hals, armhuler, øyelokk, under brystene, lysker

  • Vanligvis smertefrie

  • Kan bli irriterte, betente eller blø ved friksjon

  • Kan vri seg rundt sin egen stilk og bli smertefulle hvis blodtilførselen avskjæres (torsjon)

  • Kosmetisk forstyrrende for mange

Våre behandlinger

Laser (Alma Harmony PRO)
Laserbehandling er en effektiv og presis metode for fjerning av skintags. Laseren avgir konsentrert lysenergi som absorberes av vevet i skintagen, noe som koagulerer blodkar og forårsaker kontrollert destruksjon av vevet.
Fordeler ved laserbehandling:

  • Presis og kontrollert fjerning

  • Minimal blødning på grunn av koagulering av blodkar

  • Redusert risiko for arr sammenlignet med kirurgisk fjerning

  • Kan behandle multiple skintags i én økt

  • Minimal ubehag under behandling

  • Rask tilheling

Behandlingen utføres vanligvis uten bedøvelse for små skintags, mens lokalbedøvelse kan brukes for større lesjoner. Etter laserbehandling tørker skintagen inn og faller av innen 1-2 uker. Såret heler vanligvis uten arr hvis etterveiledningen følges.

Kostholds- og livsstilsveiledning
Ved Studio Estetikk tilbyr vi også veiledning om forebyggende tiltak og livsstilsfaktorer som kan redusere risikoen for nye skintags:

  • Blodsukkerkontroll: Optimalisering av blodsukkernivåer gjennom kosthold og livsstil kan redusere glykering og potensielt forekomsten av nye skintags. Et kosthold med lavt glykemisk indeks, rikt på fiber, grønnsaker, belgfrukter og fullkorn, og lavt i raffinert sukker og prosessert mat anbefales.

  • Vektreduksjon: For personer med overvekt kan vektreduksjon redusere hudfolding, friksjon og metabolsk dysfunksjon, noe som kan forebygge nye skintags.

  • Antiglykering kosthold: Reduksjon av matvarer som fremmer glykering, inkludert raffinert sukker, prosessert mat og matvarer tilberedt ved høye temperaturer (stekt, grillet, bakt), kan være gunstig. Øk inntak av antioksidanter fra fargerike grønnsaker og frukt.

  • Reduksjon av friksjon: Bruk av passende klær som reduserer hudirritasjon, spesielt i områder utsatt for skintags.

Forebygging

  • Oppretthold sunn vekt: Vektreduksjon hos overvektige kan redusere hudfolding og friksjon.

  • Kontroller blodsukker: Optimalisering av blodsukker og forebygging av insulinresistens kan redusere risikoen for nye skintags.

  • Reduser glykering: Kosthold lavt i raffinert sukker og prosessert mat, rikt på antioksidanter og antiinflammatoriske matvarer.

  • Reduser friksjon: Bruk behagelige klær som ikke gnir mot huden, spesielt i områder utsatt for skintags.

  • God hudhygiene: Hold hudfolde rene og tørre for å redusere irritasjon.

  • Regelmessig hudkontroll: Vær oppmerksom på nye hudforandringer og søk veiledning ved behov.

Behandling og oppfølging

Ved Studio Estetikk starter vi med en grundig hudundersøkelse for å bekrefte diagnosen og vurdere antall, størrelse og lokalisasjon av skintags. Vi diskuterer dine ønsker og forventninger og anbefaler den mest egnede behandlingsmetoden.

For de fleste pasienter er laserbehandling førstevalget på grunn av presisjon, minimal ubehag og god kosmetisk resultat. Behandlingen tar vanligvis 10-30 minutter avhengig av antall skintags.

Etter behandling gis detaljert etterveiledning om sårstell. Området skal holdes rent og tørt, og det anbefales å unngå direkte soleksponering under tilheling. Skintagen tørker inn og faller av innen 1-2 uker, og området heler vanligvis fullstendig innen 2-4 uker.

Kontrolltime tilbys ved behov for å vurdere tilheling og resultat. Nye skintags kan oppstå over tid, og disse kan fjernes ved behov.

For pasienter med mange skintags eller metabolske risikofaktorer tilbyr vi også veiledning om kosthold og livsstilsendringer som kan redusere risikoen for nye skintags.

Referanser

Banik R, Lubach D. Skin tags: localization and frequencies according to sex and age. Dermatologica. 1987;174(4):180-183.

 

Rasi A, Soltani-Arabshahi R, Shahbazi N. Skin tag as a cutaneous marker for impaired carbohydrate metabolism: a case-control study. Int J Dermatol. 2007;46(11):1155-1159.

Kahana M, Grossman E, Feinstein A, et al. Skin tags: a cutaneous marker for diabetes mellitus. Acta Derm Venereol. 1987;67(2):175-177.

Tamega Ade A, Aranha AM, Guiotoku MM, et al. Association between skin tags and insulin resistance. An Bras Dermatol. 2010;85(1):25-31.

Gorpelioglu C, Erdal E, Ardicolu Y, et al. Diabetes mellitus, insulin resistance and obesity: relations with serum and tissue advanced glycation end products. Turk J Med Sci. 2013;43(4):613-618.

Sanguansin S, Petpichetchian C, Chongthammakun V, et al. Skin advanced glycation end products and arterial stiffness in patients with type 2 diabetes mellitus. J Med Assoc Thai. 2010;93 Suppl 6:S152-159.

Dianzani C, Calvieri S, Pierangeli A, et al. The detection of human papillomavirus DNA in skin tags. Br J Dermatol. 1998;138(4):649-651.

Norris PG, Hawk JL. Cryotherapy of skin tags. Clin Exp Dermatol. 1988;13(1):37-38.

Yilmaz E, Kelekci KH, Kelekci S, et al. Skin tags and metabolic syndrome. Eur J Dermatol. 2015;25(3):264-270.

Mathur SK, Bhargava P. Insulin resistance and skin tags. Dermatology. 1997;195(2):184.

bottom of page